Som regel tar det minst en halvtime.
Noen ganger tar det over en time før du sovner.
.
Kan du ikke bare ligge stille og sove? Du er jo så trøtt.
.
Det er så mye jeg skulle gjort, lille venn. Mamma har det egentlig ganske travelt.
.
Spise kveldsmat. Jobbe. Se på TV. Gjøre husarbeid. Det er usannsynlig at jeg rekker over alt. Men det er jo ikke ditt problem.
.
Det eneste du vil ha nå, det eneste du trenger nå, er meg.
.
Resten av dagen er pappa best, ingen protest. Men når du skal sove, da er det bare mamma som er god nok.
.
Det hjelper ikke å stresse. Da tar det bare enda lenger tid. Så jeg prøver hardt å ikke tenke på alt jeg burde gjort. Alt jeg heller burde gjort enn å ligge her med deg.
.
Puppen er i konstant beredskap, og du sukker fornøyd mens jeg stryker deg over håret.
.
Kanskje jeg må synge en sang til. Trollmor er favoritten.
.
Ja, lille venn. Pappa er i stua, og mamma er her.
.
Den ene hånda di finner min, og fem små, lubne fingre klemmer forsiktig rundt tommelen min. Den andre stryker opp og ned langs øret på den rosa kosekaninen.
.
Til slutt sover du.
.
Men selv i søvne tar det en stund før du er klar for å slippe puppen. Så jeg blir liggende litt til.
.
Søvnpusten din er så fin å høre på. Og hodet ditt passer perfekt i gropa mellom skuldra og brystet mitt.
.
Tenk at du er min. At jeg har laget deg.
.
På andre eller tredje forsøk er puppen fri. Men nå har jeg ikke lenger lyst til å gå. Gradvis, nesten umerkelig har jeg også begynt å slappe av. Jeg snuser inn lukten din og bare nyter.
.
Akkurat nå, akkurat dette øyeblikket er det fineste i hele dag.
.
En sjelden gang tar det bare ti minutter.
Som regel tar det minst en halvtime.
Noen ganger tar det over en time før du sovner.
.
Men det er kvalitetstid. Deilig kvalitetstid, som ofte blir ødelagt av alt det andre som burde gjøres.
.
Alt det andre som ikke betyr noe.
For det eneste som betyr noe
i hele verden
akkurat nå
er jo deg.